Nå er en uke i det store utland passert! For oss føles det som at vi har vært borte i flere måneder. Mandag startet vi på spanskkurset. Vi var supergira og meget fornøyde med at dette var hverdagen vår for de neste to ukene. Så kom tirsdagen. Ikke så supergira, for å si det sånn. Hodet gikk på en smell med altfor mye ny kunnskap (Noen kommer kanskje i hu at begge to tidligere har tatt spansk på skolen, men det vi en gang "kunne" og trodde ville komme raskt tilbake gjør liksom ikke det. AM mener å kunne mer swahili enn spansk, noe som er ganske deprimerende. AJ også, ettersom hun konstant prøver å diskutere pris med de få ordene hun lærte i Tanzania). På slutten av dagen greide vi ikke å ytre selv den simpleste frase på spansk. Da er det en utfordring å komme hjem til to eldre cubanske damer som så gjerne vil snakke om dagen din- på spansk. Løsningen har vi funnet ut er å snike oss inn på rommet og heller vente til de kommer brasende inn for å sjekke om vi er hjemme. Onsdagen fikk vi ny lærer og ble delt i en mindre gruppe. Igjen så vi lyst på livet! Så kom torsdagen. Og fredagen.
Neida, alt i alt er skolen ok. Læreren vår kommer i nye antrekk med matchende tilbehør (altså rosa kjole, rosa smykker, rosa sko og rosa veske) og er et studium i seg selv. Vi går til skolen hver dag, 30 minutter unna vårt casa practicular. Til lunch har vi ett knekkebrød og en gulrot. AM koser seg også med en Bixit kjeks hver dag. På skolen er det mange sveitsere, tyskere og noen skandinavere. Vi er 8 fra Norge.
Når vi kommer hjem i halv to- tiden lager vi lunch. Da spiser vi ofta pasta og grønnsaker. Vi har handlet inn litt mat på et supermercado som man før i tiden måtte vise utenlandsk pass for å kunne handle på. Her selger de frokostblanding, pasta, frosne grønnsaker og brus. Til middag pleier vi å gå på et av hotellene som ligger i nærheten. Margarita er en slager!
Igår var vi en tur til Havana Vieja, altså gamlebyen. Det er så spennende å gå rundt å se på alle byggene og menneskene. Vi spiste på Los Nardos, som lokale mener har de tre B'ene: bonito, bueno y barato. Det er fint, bra og billig. Og det var det! Ellers er Cuba ganske dyrt. Vann på en grei restaurant koster cirka 20 kroner og en pizza koster rundt 50- 70 kroner. Så det er jo ikke dyrt i forhold til norsk standard, men her nede er det det.
Da vi kom hjem derifra fikk vi det største sjokket hittil: Vi måtte flytte. AJ fikk beskjed om at det var telefon til oss, AM, AJ og ei jente fra Tyskland, og på den andre enden var Miriam. Miriam er ei dame som tok oss med andre dagen vi var i Havana og viste oss rundt. Hun sa: "So, you are all moving to me tomorrow. What time is ok for you?". Det viste seg at det er hun som har kontrakten med skolen og at vi bare bodde hos Dora så lenge noen andre bodde her hos Miriam. Vi kommer til å savne Dora og hennes hushjelp (som vasker opp, lager mat og vasker tøyet vårt), Barbarita, men vi har allerede avtalt frokost til søndag.
Dette ble mye forskjellig, men det er også slik hverdagen vår er! Vi har just skiftet tøy ettersom vi var gjennomvåte etter flyttingen. Ikke av svette, men massiv nedbør. Miriam sto klar med bilen, en liten blå sak, hvor både AM og Jana pluss koffert og sekker fikk plass, mens AJ trosset vær og vind og gikk til fots over til Casa de Miriam.
En morsom fact: Miriam er en kjent skuespillerinne her på Cuba og har møtt Leonardo Di Caprio.
En til: Akkurat nå kom AM inn, hun skulle på kjøkkenet for å koke opp litt vann, og sa at hun ikke helt visste hvordan hun skulle gripe dette ann. Det var nemlig en fremmed mann i stua og ingen andre hjemme. Det viste seg at mannen var Miriam.
