Monday, January 31, 2011
Friday, January 21, 2011
Dora, collectivos og andre søtsaker fra CUBA.
Nå er en uke i det store utland passert! For oss føles det som at vi har vært borte i flere måneder. Mandag startet vi på spanskkurset. Vi var supergira og meget fornøyde med at dette var hverdagen vår for de neste to ukene. Så kom tirsdagen. Ikke så supergira, for å si det sånn. Hodet gikk på en smell med altfor mye ny kunnskap (Noen kommer kanskje i hu at begge to tidligere har tatt spansk på skolen, men det vi en gang "kunne" og trodde ville komme raskt tilbake gjør liksom ikke det. AM mener å kunne mer swahili enn spansk, noe som er ganske deprimerende. AJ også, ettersom hun konstant prøver å diskutere pris med de få ordene hun lærte i Tanzania). På slutten av dagen greide vi ikke å ytre selv den simpleste frase på spansk. Da er det en utfordring å komme hjem til to eldre cubanske damer som så gjerne vil snakke om dagen din- på spansk. Løsningen har vi funnet ut er å snike oss inn på rommet og heller vente til de kommer brasende inn for å sjekke om vi er hjemme. Onsdagen fikk vi ny lærer og ble delt i en mindre gruppe. Igjen så vi lyst på livet! Så kom torsdagen. Og fredagen.
Neida, alt i alt er skolen ok. Læreren vår kommer i nye antrekk med matchende tilbehør (altså rosa kjole, rosa smykker, rosa sko og rosa veske) og er et studium i seg selv. Vi går til skolen hver dag, 30 minutter unna vårt casa practicular. Til lunch har vi ett knekkebrød og en gulrot. AM koser seg også med en Bixit kjeks hver dag. På skolen er det mange sveitsere, tyskere og noen skandinavere. Vi er 8 fra Norge.
Når vi kommer hjem i halv to- tiden lager vi lunch. Da spiser vi ofta pasta og grønnsaker. Vi har handlet inn litt mat på et supermercado som man før i tiden måtte vise utenlandsk pass for å kunne handle på. Her selger de frokostblanding, pasta, frosne grønnsaker og brus. Til middag pleier vi å gå på et av hotellene som ligger i nærheten. Margarita er en slager!
Igår var vi en tur til Havana Vieja, altså gamlebyen. Det er så spennende å gå rundt å se på alle byggene og menneskene. Vi spiste på Los Nardos, som lokale mener har de tre B'ene: bonito, bueno y barato. Det er fint, bra og billig. Og det var det! Ellers er Cuba ganske dyrt. Vann på en grei restaurant koster cirka 20 kroner og en pizza koster rundt 50- 70 kroner. Så det er jo ikke dyrt i forhold til norsk standard, men her nede er det det.
Da vi kom hjem derifra fikk vi det største sjokket hittil: Vi måtte flytte. AJ fikk beskjed om at det var telefon til oss, AM, AJ og ei jente fra Tyskland, og på den andre enden var Miriam. Miriam er ei dame som tok oss med andre dagen vi var i Havana og viste oss rundt. Hun sa: "So, you are all moving to me tomorrow. What time is ok for you?". Det viste seg at det er hun som har kontrakten med skolen og at vi bare bodde hos Dora så lenge noen andre bodde her hos Miriam. Vi kommer til å savne Dora og hennes hushjelp (som vasker opp, lager mat og vasker tøyet vårt), Barbarita, men vi har allerede avtalt frokost til søndag.
Dette ble mye forskjellig, men det er også slik hverdagen vår er! Vi har just skiftet tøy ettersom vi var gjennomvåte etter flyttingen. Ikke av svette, men massiv nedbør. Miriam sto klar med bilen, en liten blå sak, hvor både AM og Jana pluss koffert og sekker fikk plass, mens AJ trosset vær og vind og gikk til fots over til Casa de Miriam.
En morsom fact: Miriam er en kjent skuespillerinne her på Cuba og har møtt Leonardo Di Caprio.
En til: Akkurat nå kom AM inn, hun skulle på kjøkkenet for å koke opp litt vann, og sa at hun ikke helt visste hvordan hun skulle gripe dette ann. Det var nemlig en fremmed mann i stua og ingen andre hjemme. Det viste seg at mannen var Miriam.
Neida, alt i alt er skolen ok. Læreren vår kommer i nye antrekk med matchende tilbehør (altså rosa kjole, rosa smykker, rosa sko og rosa veske) og er et studium i seg selv. Vi går til skolen hver dag, 30 minutter unna vårt casa practicular. Til lunch har vi ett knekkebrød og en gulrot. AM koser seg også med en Bixit kjeks hver dag. På skolen er det mange sveitsere, tyskere og noen skandinavere. Vi er 8 fra Norge.
Når vi kommer hjem i halv to- tiden lager vi lunch. Da spiser vi ofta pasta og grønnsaker. Vi har handlet inn litt mat på et supermercado som man før i tiden måtte vise utenlandsk pass for å kunne handle på. Her selger de frokostblanding, pasta, frosne grønnsaker og brus. Til middag pleier vi å gå på et av hotellene som ligger i nærheten. Margarita er en slager!
Igår var vi en tur til Havana Vieja, altså gamlebyen. Det er så spennende å gå rundt å se på alle byggene og menneskene. Vi spiste på Los Nardos, som lokale mener har de tre B'ene: bonito, bueno y barato. Det er fint, bra og billig. Og det var det! Ellers er Cuba ganske dyrt. Vann på en grei restaurant koster cirka 20 kroner og en pizza koster rundt 50- 70 kroner. Så det er jo ikke dyrt i forhold til norsk standard, men her nede er det det.
Da vi kom hjem derifra fikk vi det største sjokket hittil: Vi måtte flytte. AJ fikk beskjed om at det var telefon til oss, AM, AJ og ei jente fra Tyskland, og på den andre enden var Miriam. Miriam er ei dame som tok oss med andre dagen vi var i Havana og viste oss rundt. Hun sa: "So, you are all moving to me tomorrow. What time is ok for you?". Det viste seg at det er hun som har kontrakten med skolen og at vi bare bodde hos Dora så lenge noen andre bodde her hos Miriam. Vi kommer til å savne Dora og hennes hushjelp (som vasker opp, lager mat og vasker tøyet vårt), Barbarita, men vi har allerede avtalt frokost til søndag.
Dette ble mye forskjellig, men det er også slik hverdagen vår er! Vi har just skiftet tøy ettersom vi var gjennomvåte etter flyttingen. Ikke av svette, men massiv nedbør. Miriam sto klar med bilen, en liten blå sak, hvor både AM og Jana pluss koffert og sekker fikk plass, mens AJ trosset vær og vind og gikk til fots over til Casa de Miriam.
En morsom fact: Miriam er en kjent skuespillerinne her på Cuba og har møtt Leonardo Di Caprio.
En til: Akkurat nå kom AM inn, hun skulle på kjøkkenet for å koke opp litt vann, og sa at hun ikke helt visste hvordan hun skulle gripe dette ann. Det var nemlig en fremmed mann i stua og ingen andre hjemme. Det viste seg at mannen var Miriam.
Monday, January 17, 2011
Adios la Famille. LA VIDA EN CUBA
heiheihei!
Da er det tid for en aldri så liten hilsen fra Cuba(les: Norge).
Vi kan starte med der det begynte.
En tidlig tidlig fredagsmorgen tok Annene Rugsland fatt på nok en etappe, hvor et aldri så lite overnattsstopp i Mexico ventet. Så vidt jeg vet så hadde de ikke behov for sølvfatet de hadde fått tips om å ha med, i og med at de nå har trygt innlosjert seg hos Dora.
Jeg vet ikke om jeg skal nevne alle de tingene JAM har likt imellom seg, men for å si det sånn, så er det ikke få.
Mais kan spreke opp alt. Til og med flymat blir spiselig. (maisen er medbrakt. Flyene har enda ikke skjønt viktigheten om å serverer mais ombord enda.)
Jey er spent på Cuba.
AM er veldig fornøyd med å ha oppdaget at kameraet hennes ikke er helt ubrukelig. Det kan fint brukes under vann, og i svart-hvitt. Awesome.
Var det Collective Car de kalte det?
Fra flygeturen til Havanna.
AM, jeg er imponert!
Usikker. Havanna? Cancun? Atlanta?
Penthouse aka Doras. (Jenny kan få enhver plass/rom til å bli bombet i løpet av kun kort tid)
Jeg har fått inside information at de har grei nok tilgang på nett. Om de har tilgang på mat, såpe og ellers livsviktige saker er ukjent, men de sa at de hadde det fint!
I mellomtiden, anbefaler jeg enhver å høre "Represent, Cuba!"
Sunday, January 16, 2011
C U B A
Etter mange timer (les: frierer) er vi nå fremme på Cuba. Er utrolig hvem man møter på! :) Første frieri startet faktisk allerede i customs, da vi ankom Mexico. Da var det en kar som kunne tenkt seg et par koner til. Turen hit bestod av hele fem flyturer, hvor av en var med et bittelite småfly. Ekstra spennende ble det jo ettersom vi fikk sneket oss helt frem slik at vi satt rett bak piloten! Stas!
I Cancun, Mexico, var vi en kort natt før vi dro videre. Litt spennende var det jo da taxisjåføren kjørte oss til feil terminal, og det nærmet seg 1 time til flyet vårt skulle ta av. Ettersom vi hadde lite lyst til å betale for en ny taxi, endte det med at vi la i vei på en 15 min gåtur, til neste terminal. Trygt? Ja, det vil vi absolutt si! Hadde en nydelig, dog litt varm, spasertur langs de mexikanske landeveier.
Senere på dagen ankom vi Havana, Cuba. Etter en aldri så liten sjekk av AJ's sekk (vi var MEGET bekymert for at maten vår for de neste månendene skulle bli tatt), ble vi møtt av en hyggelig (dette er AMs ord. AJ ville ikke beskrevet han som hyggelig ettersom han aldri snakket til oss) cubaner fra Sprachcaffe. Han tok oss med i en taxi, som kjørte oss til gjestehuset hvor vi skal bo de neste to ukene. Kan vel ikke si at vi helt hadde sett for oss hvordan det skulle bli, men dette er faktisk helt ubeskrivelig. Vi stanset utenfor et blått 3etg. hus, hvor vi ble geleidet opp iøverste etasje. Det første som møter oss er blondegardiner, brudebilder og mange og gamle bøker. Det stemmer! Vi er innlosjert i toppleiligheten til Dora, en gammel cubansk dame. Hun er meget ivrig og prater i vei på spansk! Klarer vi å få med oss et par ord innimellom er vi veldig fornøyde.
Vi har fått et stort og relativt fint dobbeltrom! Vi deler bad med ei tysk jente. Det er tre dører inn til dette badet, alle uten låser! Dette gjør hele baderomsseansen lettere stresset.
I dag ble vi plukket opp av Miriam, en eldre cubansk dame, hennes mann, svigerbror og hunden Ricky (oppkalt etter Ricky Martin). Bilen var av gammel sort og selv på den korte omvisningsturen hvor vi hoppet av sted dauet den mange ganger, og mannen måtte bare ut og løfte på panseret en gang. I ettermiddag har vi trasket rundt i Havanas gater. Målet var å ta en såkalt "collective car" til en annen del av byen. Collective cars er gamle amerikanske biler som tar på passasjerer langs veien og kjører til bestemte steder for bestemte priser. Eller det er hvertfall det Miriam sa. Ettersom vi ikke fikk huket inn en eneste en er vi litt usikre på om det var en spøk.
I morgen begynner spanskkurset vårt. Etter fatale resultater på en prøve vi måtte ta på forhånd og sviktende kommunikasjonsevner med Dora føler vi det muy importante å hvertfall lære det grunnleggende. Så vi ønsker oss lykke til!
Oss to på Cuba.
I Cancun, Mexico, var vi en kort natt før vi dro videre. Litt spennende var det jo da taxisjåføren kjørte oss til feil terminal, og det nærmet seg 1 time til flyet vårt skulle ta av. Ettersom vi hadde lite lyst til å betale for en ny taxi, endte det med at vi la i vei på en 15 min gåtur, til neste terminal. Trygt? Ja, det vil vi absolutt si! Hadde en nydelig, dog litt varm, spasertur langs de mexikanske landeveier.
Senere på dagen ankom vi Havana, Cuba. Etter en aldri så liten sjekk av AJ's sekk (vi var MEGET bekymert for at maten vår for de neste månendene skulle bli tatt), ble vi møtt av en hyggelig (dette er AMs ord. AJ ville ikke beskrevet han som hyggelig ettersom han aldri snakket til oss) cubaner fra Sprachcaffe. Han tok oss med i en taxi, som kjørte oss til gjestehuset hvor vi skal bo de neste to ukene. Kan vel ikke si at vi helt hadde sett for oss hvordan det skulle bli, men dette er faktisk helt ubeskrivelig. Vi stanset utenfor et blått 3etg. hus, hvor vi ble geleidet opp iøverste etasje. Det første som møter oss er blondegardiner, brudebilder og mange og gamle bøker. Det stemmer! Vi er innlosjert i toppleiligheten til Dora, en gammel cubansk dame. Hun er meget ivrig og prater i vei på spansk! Klarer vi å få med oss et par ord innimellom er vi veldig fornøyde.
Vi har fått et stort og relativt fint dobbeltrom! Vi deler bad med ei tysk jente. Det er tre dører inn til dette badet, alle uten låser! Dette gjør hele baderomsseansen lettere stresset.
I dag ble vi plukket opp av Miriam, en eldre cubansk dame, hennes mann, svigerbror og hunden Ricky (oppkalt etter Ricky Martin). Bilen var av gammel sort og selv på den korte omvisningsturen hvor vi hoppet av sted dauet den mange ganger, og mannen måtte bare ut og løfte på panseret en gang. I ettermiddag har vi trasket rundt i Havanas gater. Målet var å ta en såkalt "collective car" til en annen del av byen. Collective cars er gamle amerikanske biler som tar på passasjerer langs veien og kjører til bestemte steder for bestemte priser. Eller det er hvertfall det Miriam sa. Ettersom vi ikke fikk huket inn en eneste en er vi litt usikre på om det var en spøk.
I morgen begynner spanskkurset vårt. Etter fatale resultater på en prøve vi måtte ta på forhånd og sviktende kommunikasjonsevner med Dora føler vi det muy importante å hvertfall lære det grunnleggende. Så vi ønsker oss lykke til!
Oss to på Cuba.
Thursday, January 13, 2011
Tjallais!
No e me nesten rede for ny tur. Me gler oss stort, men nervøsiteten for ka me har i vente boblar så det e nestan farleg. Ynskje for denne turen e nokra måntar med glede og samvær. For dokke som har ei meining om åkres nynorsk, så e mål nummar ein for turen at me skal lære spansk. Og når dere ser åkres språkferdigheitar her så må dåkre skjønne at det ikkje kan gå annleis enn særs godt!
Over og ut, kaffe--trut!
Ps: Sjølv om dåkre ikkje innehe åkre språkferdigheitar, så må dokke itje nøle med å skrive ein lita kommentar. Det sett me skrekkelig stor pris på!
Og kom i hau, me kjem tilbakers!
Over og ut, kaffe--trut!
Ps: Sjølv om dåkre ikkje innehe åkre språkferdigheitar, så må dokke itje nøle med å skrive ein lita kommentar. Det sett me skrekkelig stor pris på!
Og kom i hau, me kjem tilbakers!
Monday, January 10, 2011
ZANZIBAR
Her kommer endelig noen bilder fra Zanzibar! Bedre sent enn aldri, er det ikke det vi sier?! Det var altså her vi tilbrakte siste delen av turen vår. Sammen med Martin, Nikolai og Sigrid ( våre fantastiske reisebuddies) storkoste vi oss på øya. Tror vi alle sammen kan si oss enige i at dette er en plass utenom de vanlige! Helt utrolig fint!
 |
| Er det ikke bare helt nydelig? |
Subscribe to:
Posts (Atom)