C U B A

Etter mange timer (les: frierer) er vi nå fremme på Cuba. Er utrolig hvem man møter på! :) Første frieri startet faktisk allerede i customs, da vi ankom Mexico. Da var det en kar som kunne tenkt seg et par koner til. Turen hit bestod av hele fem flyturer, hvor av en var med et bittelite småfly. Ekstra spennende ble det jo ettersom vi fikk sneket oss helt frem slik at vi satt rett bak piloten! Stas!
I Cancun, Mexico, var vi en kort natt før vi dro videre. Litt spennende var det jo da taxisjåføren kjørte oss til feil terminal, og det nærmet seg 1 time til flyet vårt skulle ta av. Ettersom vi hadde lite lyst til å betale for en ny taxi, endte det med at vi la i vei på en 15 min gåtur, til neste terminal. Trygt? Ja, det vil vi absolutt si! Hadde en nydelig, dog litt varm, spasertur langs de mexikanske landeveier.

Senere på dagen ankom vi Havana, Cuba. Etter en aldri så liten sjekk av AJ's sekk (vi var MEGET bekymert for at maten vår for de neste månendene skulle bli tatt), ble vi møtt av en hyggelig (dette er AMs ord. AJ ville ikke beskrevet han som hyggelig ettersom han aldri snakket til oss) cubaner fra Sprachcaffe. Han tok oss med i en taxi, som kjørte oss til gjestehuset hvor vi skal bo de neste to ukene. Kan vel ikke si at vi helt hadde sett for oss hvordan det skulle bli, men dette er faktisk helt ubeskrivelig. Vi stanset utenfor et blått 3etg. hus, hvor vi ble geleidet opp  iøverste etasje. Det første som møter oss er blondegardiner, brudebilder og mange og gamle bøker. Det stemmer! Vi er innlosjert i toppleiligheten til Dora, en gammel cubansk dame. Hun er meget ivrig og prater i vei på spansk! Klarer vi å få med oss et par ord innimellom er vi veldig fornøyde.
Vi har fått et stort og relativt fint dobbeltrom! Vi deler bad med ei tysk jente. Det er tre dører inn til dette badet, alle uten låser! Dette gjør hele baderomsseansen lettere stresset.

I dag ble vi plukket opp av Miriam, en eldre cubansk dame, hennes mann, svigerbror og hunden Ricky (oppkalt etter Ricky Martin). Bilen var av gammel sort og selv på den korte omvisningsturen hvor vi hoppet av sted dauet den mange ganger, og mannen måtte bare ut og løfte på panseret en gang. I ettermiddag har vi trasket rundt i Havanas gater. Målet var å ta en såkalt "collective car" til en annen del av byen. Collective cars er gamle amerikanske biler som tar på passasjerer langs veien og kjører til bestemte steder for bestemte priser. Eller det er hvertfall det Miriam sa. Ettersom vi ikke fikk huket inn en eneste en er vi litt usikre på om det var en spøk.

I morgen begynner spanskkurset vårt. Etter fatale resultater på en prøve vi måtte ta på forhånd og sviktende kommunikasjonsevner med Dora føler vi det muy importante å hvertfall lære det grunnleggende. Så vi ønsker oss lykke til!

Oss to på Cuba.