Mt. HANANG, - hello and goodbye

Hei, jeg er tilbake! Det har seg sånn at JAM ikke har god nok nettforbindels til at de kan uploade bilder, så da har jeg fått æren av å gjøre nettopp denne jobben. 

Av de 7 mailene jeg fikk av AM med bilder(de kan visst sende bilder.. hm), så var det en stor del av de som ble repetert i flere av mailene, så det er ikke så mange som vi kunne ønsket. 

Et riktig så vanlig syn langs Tanzanias små og store gater. Jeg må si jeg er imponert over kuskusen disse gjeterne har på dyrene sine. Jeg er redd for at stokken de bærer på har noe med dette å gjøre.. 

Dette er et bilde av Jenny som litt letthodet, på vei opp Mt. Hanang. Jeg har selv klatret dette fjellet, og selv jeg slet litt til tider.

Her har vi Anne Mari og Tonje (som vi har truffet før, mange av oss. Hun er Jennys kusines manns søster.), morsomt at hun også var på Haydom da JAM var der. 

Sjekk fargeforskjellen sier jeg bare. 

Den 360 grader utsikten på toppen er verdt slitet for å komme opp! Helt fantastisk!!

Tenk hvor skuffende det må være hvis det er tåkete når du kommer opp. 

Det er ganske fasinerende at Mt. Hanang er det eneste fjellet i mils omkrets. 

Det er også veldig godt utsikt til "the great divide", som har med jordplater som beveger seg. Det er det som er årsaken til alle de jordskjelvene som skjer i området. (jeg kunne alltids har sjekket denne infoen litt mer, og med en gang hørtes litt mer intellektuell ut, men jeg mener, en kan jo ikke være god i alt! )

De er på vei nedover, mot landcruiseren som venter. Kan tenke beina føltes som gele!

(da jeg var på vei ned, fant jeg at å småløpe funket best, i tilegg til at det gikk fortere. Paul som gikk sammen med meg var ikke like glad for denne teknikken, så han stakkars ramlet gang etter gang..)

Her har vi de, trøtte og svært fornøyde nede, etter 11 (?) timer på vandring. 

Mt. Hanang. 

Jeg tror kanskje jeg snakker på vegne av oss alle tre, -én gang var akkurat passe! 

Da får vi se da, om vi "sees" igjen, 

men ha en fortreffelig dag, og

SMIL!